Plissering

Fra våre vikinger har få tekstiler overlevd. Tekstilene ved siden av metall, smykker eller verktøy, kav være konservert av metallsalte som skifter ut noen av molekylene i stoffet, og vi har en positiv 3D-utskrift av tekstilene. Så ofte over og under skålspenner, på kniver og sakse etc. er det mange interessante funn.

 

Backside of a tortoise broaches with pleated linen. Birka 9th c

På bakside av en skålspenner ser du her  plissert lin. Birka 9. c

Der i noen eksempler på plissert eller gufreret stoff fra vikingene. Serken i Birka har noen fine plisseringer i linstoffet . 2-3 mm høye.

I grav B517 er funnet plisseringer 2 mm høye under skålspenner og på saksen på hoften. Det er veldig interessant fordi det viser seg at plisseringene går i alle fall ned forbi hoftene og ikke bare på de øverste 10-15 cm av kjolen.

Her er noen andre eksempler:

Saks med tekstil. Birka 9. årh.

 

Plissering Vangnes Norge 10. årh.

 

Plissering Køstrup Danmark 10. årh.      

 

Plissering Uvdal, Norway 13. årh.

Også i smykker, på mange gullgubber og på statuer gjennom tidene er det mange eksempler på plissering.

Og merk: Plisseringen går alltid til bakken 🙂

Gullgubbe fra Helgö, Norway 7. årh.

 

Chartre Katedral 12. årh.

 

Plissering fra Uvdal kirke, Norge. 13.årh.

 

St. Helena 12. årh.

Plisseringsteknikk

Ofte blir de parallelle plisseringene i vikingdrakter fortolket til at de er gjort med nål og tråd, men jeg synes at eksperimentell arkeologi viser noe annet.

Saksen i Birka, gullgubbene, runesteinene og alle smykkene som så detaljert viser draktene, viser jo alle at plisseringene går helt til gulvet.

Når man undersøker de plisserte stoffer fra vikingtid og middelalder, ser man små huller i ullstoffet etter plisseringstråden. Tråden er blitt fjernet etter at stoffet er blitt varmebehandlet og plisseringen dermed er blitt fiksert i stoffet.

Hullene sitter alltid mellom de samme to renningstråder,- typisk med 6-8 tråder imellom. I tillegg er hullene alltid mellom de samme to innslagstråder,- med 5-12 mm imellom hver rekke.

Altså trådlike i begge retninger på stoffet.

Dette arbeide vil ta uker eller måneder for bare en kjole, og utrolig vanskelig med det lys, eller mangel på samme, de hadde dengang. – Og selvfølgelig kjempe spill av tid.

Her ses hullene etter plisseringstråden

 

Plisseringsteknikk.
Ullstoffet med den røde plisseringstråd. Vikingene har kanskje brukt hard spunnet lintråd til plisseringen.

 

Hvis du istedet, når du allikevel vever kjolestoffet, legger inn et ekstra skaft for plisseringstråden som går hhv over og under renningen for hver 6-9 mm, da er det lite arbeids-økning for å legge inn alle plisseringstrådene samtidig som du vever. – Og du får fine rette plisseringer 🙂

Plissering på oppstadveven

 

Her farger jeg stoffet med krapp. Du ser de gule plisseringstrådene. 

“Nesten-koking” i tre timer.

Etterpå må du trekke plisseringstrådene veldig stramt sammen to og to, og  binde knute.

Nå skal plisseringen varmebehandles. Hvis du fortsatt har fargebadet kan du varme stoffpølsen opp i det (eller i reint vann) og la det stå i ca 90 grader i tre timer.

Så tar du stoffpølsen opp og lar den tørke et luftig sted i 2-3 dager, og nå kan du klippe opp plisseringstrådene og nyte din perfekte plissering.

Se også hvordan jeg bruker plisseringen i min artikkel om Køstrupkjolen.

 

Plissering ganske lik Uvdal

 

 

Køstrup selekjole. Smokkr. Danmark

 

Leave a Reply