– fra en håndverkers synspunkt.
I tidlig vikingtid ble en veldig rik kvinne hauglagt i et vakkert skip i Tønsberg. Året er 834 AD.
Gravhaugen ble utgravet i 1904 og er, så vidt jeg vet den mest velutrustede vikinggrav vi kjenner.
En til kvinne, et skip, sleder, en vogn, en seng, et telt, kjøkkenutstyr og mat. Heste og andre dyr var også blannt funnene. Listen er lang.
Gjenstandene er så rikt utsmykket at håndverkere idag knapt nok kan forstå omfanget. Kunst og håndverk i store, store mengder.
De fleste av funnene er verdenskjente i dag, men der en noe glemt kulturskatt som fortjener å komme frem i dages lys og som fortjener og trenger å forskes på:
Det er kvinners håndverk.
Osebergrevlen.
Osebergrevlen dekorerte veggene i gravkammeret. Desverre er bare 20 % fremme i dagen, resten ligger i små og store gjørmekaker. Kanskje vil vi aldri få teknologi til å blotlegge hele revlen, MEN vi har software som kan følge en fiber på overflaten og ned i gjørmen. Vi kan altså “pakke ut” hele revlen digitalt. Det vil altså si at vi kan få hele denne fantastiske historie frem hvis vi vil.
Revlen består av mange stykker og da graven var plyndret og omrotet, kjenner vi ikke rekkefølgen av denne tekstile tegneserie. I revlen til Vikingmuseet i Lofoten er figurene satt sammen mer eller mindre tilfeldig.
Desverre er det forsket svært lite på dette kunstverket, noe som altid har undret meg, siden dette stykket faktisk er den eneste fortelling vi har fra vikingene. I tillegg er den laget av vikinger og i “vikingland”.
En “tekstil tegneserie” laget av vikinger i vikigtid, i vikingland!
Vi kjenner ikke historien bak revlen, men det ligner på en sermoni. Et tog hvor kvinner, men, heste med vogne med flotte tepper,- Kankje er det kister på borrer? Der er også valkyrier, guder, hov, offerlund og mange symboler som forteller om livsstilen og kanskje troen til vikingene.
Så altså kjære studenter og forskere. Der er fantastiske forskningsprosjekter her!
Mitt arbeide med Osebergrevlen er utelukkende fra en tekstil håndverkers perspektiv.
Det har vært en “sannhet” at Osebergrevlen er vevet i en teknikk som kalles gobelin og soumakk. Så det var naturligvis her jeg startet også.
.
Da stykkene bare er 13-16 cm på det bredeste, ville jeg prøve å soumakkveve et prøvestykke på det som er tolket som en veveramme eller en sprangramme funnet i graven. Størrelsen på veven passer jo unektelig perfekt.
Figurene er små, – veldig små. Hestene måler fra øre til hov typisk 7-8 cm. Kvinnene er ca 3,5 cm høye.
Jeg satte opp en 30 cm bred renning med 10 tråde pr cm. Satte på to hovleskaft og vevde 5 cm lerretsbinding før jeg startet med figurene. Og nå kom første utfordring.
Utfordring 1: Jeg printet ut et ark med figurene på og satte det bak renningen. Men hva brukte vikingene?
Utfordring 2: I veveteknikken soumakk legger du som vanlig inn et innslag. Så legges inn dekortrådene. Du slynger dekortråden om en eller flere renningstråder og over en eller flere renningstråder. Se tegningen lengre ned på siden. Deretter skifter du skillet og legge igjen en renningstråd og gjentar soumakken i. Det betyr at du skal håndtere 17 trådnøster til fyllet i figurene OG 24 nøster til konturstingene rundt figurene samtidig.
Det er jammen en stor utfordring!!!
Utfordring 3: På hjulene og på andre runde former er det nesten umulig å få de fine runde former som sees i revlen.
Soumakk-teknikken er veldig fin å bruke når figurer har rette linjer 0, 45 og 90 grader.
I Overhögdal i Sverige finnes en revle som er et par hundre år yngre enn Osebergrevlen. Den er vevet i soumakk, og her er teknikken perfekt nettopp fordi linjene i figurene alle er rette.
Men Osebergrevlen, på den annen side, har runde og veldig organiske former. Hjulnene for eksempel.
Hvis du kikker nermere på hjulene på Osebergrevlen, kan du se konturstingene følge kanten av hjulet jevnt hele veien rundt hjulet. Stingene ligger hele tiden samme vei, taklagt inn over hverandre. Som i illustrasjonen under til høyre. Dette er brodert. – Hvis det hadde vært vevet I soumakk ville konturstingene ha skiftet retning «på klokken» 6,9,3 og 12 og ikke vært taklagt med samme retning inn over hverandre hele veien rundt. – Som tegningen under i den grønne boks.
Utfordring 4:
På noen av figurene ender formen I en spiss, som for eksempel I slepet på kvinnenes kjoler. På disse plasser, på revlen, er ofte de mønstre som fyller ut figurene endret til simpel lerretsbinding eller bare plattsøm.Der er det egentlig ingen grunn til da man i soumakk jobber med renningstrådene når men legger inn fyllet. Da spiller det ingen rolle om det er små eller store flater som skal fylles.
Utfordring 5: I soumakteknikken ligger alle sting parallelt med innslagstråden. Det kan du se på Overhögdals bonaden over.
MEN det er ikke tilfellet I Osebergrevlen that. Take a look..
Utfordring 6:I soumakkteknikken legger du dekortråden, den gule, mellom hvert innslag ved å legge de rundt en eller flere renningstråder. Det ligner på kontursting. technique. Du slynger dekortråden fra venstre til høyre, og etter skilleskifte og neste innslag, slynger du dekortråden fra venstre mot høyre.Derfor vil stingene ligge motsatt hverandre. Det oppstår et siksakk mønster,- ligner nesten på strikking. Det kan du se på Ôverhogdalsbonaden over.
Hvis du istedet for soumakk borderer frem og tilbake med konturting (også kallet stilkesting) vil stingene ligge parallel. Og slik ser det nettop ut I Osebergrevlen
Utfordring 7: I Osebergfunnet Bind 4,beskrives det hvordan dekortrådene går fra en figure til en annen. Det er noe uklar beskrivelse. Det kan enten bety at tråden går fra figure til figure for hver innslag eller bety at det bare går en tråd mellom figurene. Det første vil gi veldig mange løse tråder på baksiden, noe jeg ikke så da jeg var i magasinene og studerte originalene. Og hvis det er tilfellet at det bare en en tråd mellom figurene gir det kun mening i et broderi hvor to av figurene har samme farge i seg.
Utfordring 8: Jeg var heldig og fikk end ag lov å se nermere på originalene av Osebergrevlene i magasinene i Oslo. I hadde da jobbet med mine forsøk på å forstå teknikken i ti år og ønsket å finne en bevis for at revlen er brodert.
I løpet av bare en time med mikroskoper så jeg på stykke 25a at dekortråden perforerte rinningstråden. Det kan bare gjøres med en nål og du bruker ikke nøle når du vever i soumakk. For å perforre disse tynne renningstrøder kreves I tillegg en Ganske spiss nål.
Så min damer og herrer:
Utfordring 1: Mangel på papir til å tegne forlegget for dette kompliserte teppet som myldrer av figurer
Utfordring 2: Hvordan håndtere minimum 40 garnnøster på 12-20 cm bred billedvev?
Utfordring 4: Mønstrene blir sterkt forenklet på smalle biter I figurene.
Utfordring e 5: Konturstingene følger ikke alltid innslagsretningen. Noe de gjør i soumakk.
Utfordring 6: Konturstingene ligger I same retning, I soumakk reflekterer de hinannen for hver innslagsrad.
Utfordring 7: Dekortråden går noen ganger fra en figur til en annen.
Utfordring 8: The decor thread sometimes perforates the warp thread.
Takk til de flotte afganske kvenner som for 15 år siden hjalp meg med revlen til Lofotr Vikingmuseeum. Disse kloke kvinner synes det var rart at jeg absolut ville soumakkveve hele revlen når det var så mye enklere og finere å brodere det, så de lurte meg ogvevte bunnstoffet 5 cm av gangen og så broderte figurene en av gangen i stedet, når jeg ikke var med dem i vevestuen, – genialt
Jeg tror Oseberrevlen er brodert og ikke vevt.
Så nå gutter og jenter I alle aldre: På tide å brodere dette praktverket som våres formødre skapte.